Her kan du lese dagens tekst og Ottar Strand sine tanker rundt den og dagen.
Matt 26,6-13
Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
HUN SOM SALVET JESUS
Messias – på hebraisk, Kristus – på gresk, betyr den salvede. Den første salvede som det fortelles om i bibelen er Saul. Profeten Samuel salvet han til å bli Israels første konge. Det gjorde han ved å helle salve over Sauls hode.
I dagens tekst blir Jesus salvet. Jesus er altså den salvede; Messias, Kristus. Den som heller salve over hodet hans er en kvinne. Hun salver Jesus til hans lidelse og død, som han selv sier.
To tusen år etter at det skjedde fortelles fortsatt denne historien til minne om henne. Hun som salvet Jesus. Kvinnen som kom ganske nær han, og lot han få kjenne sin hengivenhet og varme. Jeg er sikker på at mannen Jesus tok med seg hengivenheten og varmen fra henne inn i forakten og kulda som han opplevede på sin lidelsesvei seinere denne uka.
God palmesøndag til alle!
Med hilsen fra Ottar – prest i Inderøy